Tequila er en hund jeg aldri kommer til å glemme. Hun var den mest trofaste jeg noensinne har møtt,
og jeg er uendelig takknemelig til Leena som lot meg overta Tequila.

Da hun kom til meg i August 06 var hun veldig lei seg for at hun ikke hadde Leena lenger,
og savnet Leena veldig mye.
Men etter noen uker ble det helt klart, jeg var godkjent.
Hun var med meg overalt! Når jeg var på jobb for Kraft Foods var hun med i bilen, da jeg jobbet i dyrebutikken var hun med der. Hun sjarmerte nesten alt av kunder der hun lå, bak disken, fredelig og det eneste som betydde noe for henne var å få noen ord og oppmerksomhet innimellom.

Denne jenta var ikke bare ei jente, dette var ei dame med stor D! En bestemt dame.
Hun hatet stygt vær, bare hun så ut vinduet at det blåste ville hun nesten ikke ut. Og ville helst tilbringe hele dagen inne, under en dyne eller i ett fang.
Da det var skikkelig ille vær her noen dager holdt hun seg i nesten 2døgn. Nektet gå ut, da jeg bærte henne ut i bånd stod hun bare å så dumt på meg. De dagene spiste hun ikke og drakk nesten ikke.
Da vi var på NKK Bjerke 07 var det skikkelig bedritent vær, plaska ned som bare det.
Jeg hadde meldt på Tequila og da vi kom inn i ringen brydde hun seg lik null om noenting, hun ville bare vekk fra regnværet! Så hverken pølser eller strupe var noe stas da.
Da dommeren skulle se på denne damen stilte jeg henne opp under teltet, tok henne nærmere dommer da han skulle måle henne. Da han var ferdig og vi skulle løpe noen runder satt hun i fanget hans før jeg (og dommeren tror jeg) visste ordet av det!

De dagene det var fint vær foretrakk hun å være med meg og hestene ut på ride- eller kjøretur. Eller ligge rett ut i sola på ett pledd.
Hun viste hvordan man skulle takle mannfolk. Her var det ingen nåde! De skulle ikke tulle for mye før hun syns de bare var tåpelige.

Tequila døde brått fra oss den 18.04.08, hun ble påkjørt av tog.
Det skjedde rundt kl 12 den dagen, jeg, Tequila og Whiskey var ute forran huset og kosa oss i sola.
Jeg så Tequila styre med noe på grasset, plutselig var hun ikke der. Jeg hørte toget komme, ropte på henne og fikk så den værste følelsen inni meg. Viste det hadde skjedd noe.
Løp ned mot skinnene og så henne ligge innenfor sporet. Måtte gå noe nærmere for å se om hun pustet men det gjorde hun ikke. Løp så opp med Whiskey mens jeg ringte mamma og huseier (som jobber på stedet) huseier ble med meg ned til Tequila. Hun så så levende ut..
Han løftet henne opp for meg og bærte henne opp på trammen.

Vi begravde henne dagen etter, i ett koselig hjørne av hagen til mamma under ett tre.
Har plantet masse tårer der. Syntes de blomstene passet bra.
For det har gått med utallige tårer.. Og virker som de aldri slutter å komme.
En fattig trøst er at hun døde momentant.

Dagen jeg hentet henne

Kos på hyttetur

Hun hadde egen stol hos "bestemor" (min mamma)

Dette var ett vanlig syn, Tequila under dyna


Var med på ride og kjøre turer med hestene